Jo mer jeg leser av artikler og kommentarer om mulige følger av de omveltningene som skjer i araberverdenen, desto mer tydelig blir det at de samme fakta, de samme begivenhetene, som vi får mer eller mindre fullstendig informasjon om, blir tolket på svært ulik måte, og at årsakene til disse forskjeller i tolkning ikke er relatert til forskjeller i hvor meget informasjon kommentatorene har til rådighet, men til forståsegpåernes politisk-ideologiske ståsted.
Jo lenger ståstedet er til venstre, desto mer positive er kommentatorene til de pågående omveltingskreftene, iallfall når det gjelder Egypt, og jo mer ståstedet er til høyre, desto mer skeptiske er kommentarene.
Det samme gjelder synet på Det Muslimske Brorskapet. Når det gjelder denne organisasjonen synes imidlertid det positive synet å fange langt inn i liberale rekker, blant annet med henvisning til at representanter fra dette brorskapen har kommet med forsikringer om at denne organisasjonen vil opptre ansvarlig og først og fremst bidra til at de demokratiske prosessene får et reelt innhold.
Det er nesten nøyaktig hva Khomeini forsikret den liberale og fredselskende verden om i 1979. De iranske kommunistene, blant andre, trodde på dette budskapet, en tro som ble sterkt gjort til skamme i løpet av noen få år.
Det er ingen grunn til å ha noen illusjoner om at Det Muslimske Brorskapet ikke har islamisme som langsiktig mål. På kort sikt kan det godt tenkes at de vil bruke en demokratisk plattform for å bygge opp tilstrekkelig kapasitet til å oppnå hovedmålet: En islamsk stat med alle dens teknokrat-fascistiske kjennetegn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar