Raja har en artikkel i Aftenposten som tar for seg mange av de viktigste aspektene ved radikalisering av muslimsk ungdom. Det er det muslimske miljøet, først og fremst representert ved lederskap, imamer og de som underviser på Koran-skoler, som må ta det største og tyngste ansvaret for radikaliseringen, for det er disse gruppene som har innsikt i og kunnskap om hva som foregår i ulike lag av de muslimske miljøene, og som derfor har de reelle mulighetene for å gripe inn for å få de berørte ungdommene på bedre tanker.
Storsamfunnet har naturligvis også et ansvar og alle grupper som deltar i debatten har et ansvar. Jo mer polarisert en debatt er, desto mer sannsynlig er det at radikaliseringen styrkes.
Hagen innførte uttrykket “å kalle en spade en spade”. Nå er det slik at en spade kan ha ulik størrelse og ulik form, og kan, fremfor alt, brukes til forskjellige formål. En kan gjøre mye samfunnsnyttig med en spade, men også grave graver for andre, og en kan bruke en spade til å slå noen i hodet.
Spadeanalogien er en overforenkling av virkeligheten og er bevisst brukt for det formål. At en spade er en spade betyr for eksempel ikke at alle muslimer er potensielle selvmordsbombere.
Det er imidlertid ingen tvil om at venstresidens gjentatte forsøk på spedalskliggjøre FRP og alt partiet står for først og fremst har to virkninger: Den norske befolkningen dreies mot høyre, for folk flest tror mer på Siv Jensen enn på Hylland-Eriksen. For det andre fremstilles det ofte som om det er FRPs skyld hvis muslimske ungdom radikaliseres; det vil i klartekst si at venstresiden effektivt dreier på polariseringsskruen: de bidrar til å fremme en tendens de sier de ønsker å motarbeide. Venstresiden burde ha forstand på dialektikk. Men det er antagelig bare i teorien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar