Jeg har i mange videoer omtalt polariseringens innebygde dynamikk. Hva som skjer når ytterfløyenes synspunkter og analyser blir dominerende i samfunnsdebatten, slik en til dels har sett i Norge. For eksempel at alle muslimer representerer en potensiell fare, eller de helt motsatte synspunkter: ingen muslimer representerer en fare, de representerer tvert imot en utsatt og undertrykt gruppe, og hvis noen blir islamister og tyr til ekstreme handlinger så er det på grunn av storsamfunnets undertrykkende funksjon. Og alle som måtte være kritiske til islam som religion, og til denne religionens sterke sammenblanding av religion og politikk (det er normen - ikke avviket), blir stemplet som rasister og å lide av islamfobi.
Disse fløysynspunktene har lite med virkeligheten å gjøre, men i den ustrekning de dominerer debatten har de en sterkt polariserende funksjon og bidrar til å øke konfliktnivået i samfunnet. Det er liten tvil om at i en slik prosess dreies de europeiske storsamfunnene mot høyre og en ser konturene av fascistisk strømninger: ropet på noen (sterk mann/sterk kvinne) som kan redde de europeiske landene fra den muslimske fare.
I alle videoer der jeg har behandlet disse spørsmålene har mitt hovedpoeng vært at det er naivt og farlig å ikke forstå de grunnleggende aspektene ved denne utviklingsdynamikken. Og det betyr i klartekst at innvandrings- og integreringsspørsmålene er av største viktighet, og at det er høyst relevant å snakke om samfunnets bæreevne og bærekraft og om at vi har å gjøre med grunnleggende verdispørsmål der deler av innvandrermiljøene, og ikke minst de muslimske, er på sterk kollisjonskurs med grunnleggende menneskerettigheter. Og i den sammenheng snakker vi altså ikke bare om islamistene, men om konservative og andre tradisjonelle muslimer som klart gir uttrykk for at sharia utgjør de normgivende lære- og levereglene.
Derfor er jeg sterkt skeptisk til en langvarig utviklingsprosess, der muslimer kan komme i flertall i enkelte europeiske land, hvilket utvilsomt kan skje om femti til hundre år, hvis innvandringen ikke holdes under kontroll. Da vil vi garantert få et sterkt øket konfliktnivå i Europa med uoverskuelige konsekvenser, der vold og motvold er viktige ingredienser.
Begrenset innvandring, en aktiv integreringspolitikk som blant annet forebygger utvikling av ghettodannelser og parallellkulturer er de beste midlene for å unngå økt polarisering og økt konfliktnivå. Og utvikling av fellesarenaer istedenfor sær-arenaer er viktige stikkord i den sammenheng. Og at sekulære og liberale muslimer tør å ta et oppgjør med tradisjonalismen i islam, slik sekulære og liberale kristne i sin tid tok et oppgjør med den bokstavtro tolkingen av bibelen i Europa.
Vi bør stå fast på det vi mener er verdt å forsvare, og ikke minst de basale menneskerettighetene. Vi bør hilse velkommen multikulturelle uttrykksformer og uttrykk, men ikke multikulturalismen, som i realiteten er et uttrykk for at vi ser gjennom fingrene med, og egentlig godtar, at det skjer brudd på menneskerettighetene, såfremt det ikke gjelder oss selv. Det er feigt, og i tillegg grunnleggende nedvurderende av andre mennesker - det gjelder de andre, og da er det ikke så farlig, dessuten vet de ikke bedre.
onsdag 15. desember 2010
mandag 6. desember 2010
Hijab i skolen.
I tillegg til fred betyr islam: fullstendig underkastelse av ens egen vilje under den eneste sanne gud, Allah. Fullstendig underkastelse er altså religionens kjernepunkt, blind tro uten selvrefleksjon, der formålet er å skape lydige og underdanige enkeltmennesker som i alle sammenhenger gjør hva de blir bedt om, hvis den som ber har den riktige autoriteten.
Et slikt autoritært menneske representerer en tradisjon og et menneskesyn som på alle vesentlige punkter er i sterk motstrid til det menneskesyn og de verdier som under og etter opplysningstiden gradvis utviklet seg i Europa, blant annet som en reaksjon mot kirkens tidligere monopol på sannheten og de evige verdier.
Humanisme, demokrati, menneskerettigheter er stikkord for denne frigjøringsprosessen som har lagt vekt på enkeltmenneskets frihet til å tro, tenke og mene hva det vil, men en frihet som ikke bare er for de få, men for de mange; utvikling av det selvstendige, tenkende og reflekterende mennesket som har frihet, men også ansvar for egne handlinger. (Ikke hvis gud vil, men hvis en selv vil).
Barneårene er utvilsomt det aller viktigste epoken i et menneskes liv. Oppdragelsen former mennesket - til et selvstendig reflekterende individ eller til fullstendig underkastelse under de eneste evige sannheter for å gi en karakteristikk av ytterpunktene.
Det faktum at små jenter i tiltagende grad bruker hijab, er et sentralt element i en omfattende indoktrinering som har som formål å skape det lydige, underdanige mennesket, som ikke bare skal fratas handlings- og meningsfrihet, men også tankefrihet. Altså eklatante brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Og i Europa er formålet i tillegg å skape og vedlikeholde en åndelig og verdslig parallellkultur som gradvis kan forsterkes gjennom økt innvandring.
For islamistene og de konservative muslimene er kalifatet det endelige målet, slik mange muslimske organisasjoner gir konkret uttrykk for. En totalitær samfunnsdannelse der religion og politikk er blandet sammen og utgjør et monolittisk og effektivt undertrykkingsapparat som i sin natur har potensial for å bli adskillig verre enn de totalitære verdslige regimene vi har hatt erfaring med.
Hijab i skolen er et ledd i utviklingsprosess der islamistiske og konservative muslimske kretser er de pådrivende kreftene.
Derfor bør hijab i skolen forbys.
Et slikt autoritært menneske representerer en tradisjon og et menneskesyn som på alle vesentlige punkter er i sterk motstrid til det menneskesyn og de verdier som under og etter opplysningstiden gradvis utviklet seg i Europa, blant annet som en reaksjon mot kirkens tidligere monopol på sannheten og de evige verdier.
Humanisme, demokrati, menneskerettigheter er stikkord for denne frigjøringsprosessen som har lagt vekt på enkeltmenneskets frihet til å tro, tenke og mene hva det vil, men en frihet som ikke bare er for de få, men for de mange; utvikling av det selvstendige, tenkende og reflekterende mennesket som har frihet, men også ansvar for egne handlinger. (Ikke hvis gud vil, men hvis en selv vil).
Barneårene er utvilsomt det aller viktigste epoken i et menneskes liv. Oppdragelsen former mennesket - til et selvstendig reflekterende individ eller til fullstendig underkastelse under de eneste evige sannheter for å gi en karakteristikk av ytterpunktene.
Det faktum at små jenter i tiltagende grad bruker hijab, er et sentralt element i en omfattende indoktrinering som har som formål å skape det lydige, underdanige mennesket, som ikke bare skal fratas handlings- og meningsfrihet, men også tankefrihet. Altså eklatante brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Og i Europa er formålet i tillegg å skape og vedlikeholde en åndelig og verdslig parallellkultur som gradvis kan forsterkes gjennom økt innvandring.
For islamistene og de konservative muslimene er kalifatet det endelige målet, slik mange muslimske organisasjoner gir konkret uttrykk for. En totalitær samfunnsdannelse der religion og politikk er blandet sammen og utgjør et monolittisk og effektivt undertrykkingsapparat som i sin natur har potensial for å bli adskillig verre enn de totalitære verdslige regimene vi har hatt erfaring med.
Hijab i skolen er et ledd i utviklingsprosess der islamistiske og konservative muslimske kretser er de pådrivende kreftene.
Derfor bør hijab i skolen forbys.
Hijab i skolen.
I tillegg til fred betyr islam: fullstendig underkastelse av ens egen vilje under den eneste sanne gud, Allah. Fullstendig underkastelse er altså religionens kjernepunkt, blind tro uten selvrefleksjon, der formålet er å skape lydige og underdanige enkeltmennesker som i alle sammenhenger gjør hva de blir bedt om, hvis den som ber har den riktige autoriteten.
Et slikt autoritært menneske representerer en tradisjon og et menneskesyn som på alle vesentlige punkter er i sterk motstrid til det menneskesyn og de verdier som under og etter opplysningstiden gradvis utviklet seg i Europa, blant annet som en reaksjon mot kirkens tidligere monopol på sannheten og de evige verdier.
Humanisme, demokrati, menneskerettigheter er stikkord for denne frigjøringsprosessen som har lagt vekt på enkeltmenneskets frihet til å tro, tenke og mene hva det vil, men en frihet som ikke bare er for de få, men for de mange; utvikling av det selvstendige, tenkende og reflekterende mennesket som har frihet, men også ansvar for egne handlinger. (Ikke hvis gud vil, men hvis en selv vil).
Barneårene er utvilsomt det aller viktigste epoken i et menneskes liv. Oppdragelsen former mennesket - til et selvstendig reflekterende individ eller til fullstendig underkastelse under de eneste evige sannheter for å gi en karakteristikk av ytterpunktene.
Det faktum at små jenter i tiltagende grad bruker hijab, er et sentralt element i en omfattende indoktrinering som har som formål å skape det lydige, underdanige mennesket, som ikke bare skal fratas handlings- og meningsfrihet, men også tankefrihet. Altså eklatante brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Og i Europa er formålet i tillegg å skape og vedlikeholde en åndelig og verdslig parallellkultur som gradvis kan forsterkes gjennom økt innvandring.
For islamistene og de konservative muslimene er kalifatet det endelige målet, slik mange muslimske organisasjoner gir konkret uttrykk for. En totalitær samfunnsdannelse der religion og politikk er blandet sammen og utgjør et monolittisk og effektivt undertrykkingsapparat som i sin natur har potensial for å bli adskillig verre enn de totalitære verdslige regimene vi har hatt erfaring med.
Hijab i skolen er et ledd i utviklingsprosess der islamistiske og konservative muslimske kretser er de pådrivende kreftene.
Derfor bør hijab i skolen forbys.
Et slikt autoritært menneske representerer en tradisjon og et menneskesyn som på alle vesentlige punkter er i sterk motstrid til det menneskesyn og de verdier som under og etter opplysningstiden gradvis utviklet seg i Europa, blant annet som en reaksjon mot kirkens tidligere monopol på sannheten og de evige verdier.
Humanisme, demokrati, menneskerettigheter er stikkord for denne frigjøringsprosessen som har lagt vekt på enkeltmenneskets frihet til å tro, tenke og mene hva det vil, men en frihet som ikke bare er for de få, men for de mange; utvikling av det selvstendige, tenkende og reflekterende mennesket som har frihet, men også ansvar for egne handlinger. (Ikke hvis gud vil, men hvis en selv vil).
Barneårene er utvilsomt det aller viktigste epoken i et menneskes liv. Oppdragelsen former mennesket - til et selvstendig reflekterende individ eller til fullstendig underkastelse under de eneste evige sannheter for å gi en karakteristikk av ytterpunktene.
Det faktum at små jenter i tiltagende grad bruker hijab, er et sentralt element i en omfattende indoktrinering som har som formål å skape det lydige, underdanige mennesket, som ikke bare skal fratas handlings- og meningsfrihet, men også tankefrihet. Altså eklatante brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Og i Europa er formålet i tillegg å skape og vedlikeholde en åndelig og verdslig parallellkultur som gradvis kan forsterkes gjennom økt innvandring.
For islamistene og de konservative muslimene er kalifatet det endelige målet, slik mange muslimske organisasjoner gir konkret uttrykk for. En totalitær samfunnsdannelse der religion og politikk er blandet sammen og utgjør et monolittisk og effektivt undertrykkingsapparat som i sin natur har potensial for å bli adskillig verre enn de totalitære verdslige regimene vi har hatt erfaring med.
Hijab i skolen er et ledd i utviklingsprosess der islamistiske og konservative muslimske kretser er de pådrivende kreftene.
Derfor bør hijab i skolen forbys.
fredag 3. desember 2010
Mer om islam i Europa.
Jeg har i flere videoer sagt at muslimer ikke er en ensartet gruppe, men består av sekulære og moderate muslimer, konservative muslimer, islamister og en antagelig ganske stor gruppe som kanskje kan karakteriseres ved “vet ikke sikkert” holdninger til spørsmål som vedrører sammenblanding av religion og politikk.
Det er grunn til å anta at gruppen muslimer som ikke under noen forutsetning ønsker sammenblanding av religion og politikk er forholdsvis liten, iallfall hvis en bedømmer størrelsen på gruppen ut fra den pågående samfunnsdebatten. Videre er det grunn til å anta at islamistgruppen, som er villig til å bruke voldelige midler for å nå sine mål, er forholdsvis liten. Gruppen, som kan karakteriseres som konservativ, og som blant andre omfatter presteskapet og mesteparten av de muslimske lederne, er imidlertid antagelig ganske stor, relativt sett, og det er formodentlig også “vet ikke sikkert” gruppen.
Når jeg i flere videoer har advart mot at muslimer kan komme til å utgjøre et flertall i en del europeiske land i et langtidsperspektiv, er det ikke fordi jeg har trodd og tror at muslimer utgjør en homogen gruppe som slavisk vil følge mer eller mindre karismatiske lederes anbefalinger. Det en imidlertid kan frykte er at de europeiske samfunnene i mellomtiden er blitt sterkt segregert, med betydelig ghettodannelser og parallellkulturutvikling, og en vil ha som konsekvens en meget betydelig økning i det potensielle konfliktnivå i de berørte samfunnene, et øket konfliktnivå som kan få skjebnesvangre følger. Og i en slik utviklingssituasjon er det gode grunner til å anta at de konservative og islamistiske kreftene, som er særdeles hardarbeidende og målrettet, vil sikre seg betydelig støtte fra “vet ikke sikkert” gruppen, som er den absolutt viktigste gruppen i et slikt fremtidsperspektiv.
Derfor bør Europa sørge for - gjennom en fornuftig innvandrings- og integreringspolitikk - at vi ikke kommer i en slik utviklingssituasjon. For det vil være farlig, meget farlig.
Det er særdeles positivt at Sylo Taraku og andre liberale muslimer deltar i samfunnsdebatten. Og enda mer fortjenestefullt hvis de kan skape en fruktbar debatt internt i de muslimske miljøene.
Det er grunn til å anta at gruppen muslimer som ikke under noen forutsetning ønsker sammenblanding av religion og politikk er forholdsvis liten, iallfall hvis en bedømmer størrelsen på gruppen ut fra den pågående samfunnsdebatten. Videre er det grunn til å anta at islamistgruppen, som er villig til å bruke voldelige midler for å nå sine mål, er forholdsvis liten. Gruppen, som kan karakteriseres som konservativ, og som blant andre omfatter presteskapet og mesteparten av de muslimske lederne, er imidlertid antagelig ganske stor, relativt sett, og det er formodentlig også “vet ikke sikkert” gruppen.
Når jeg i flere videoer har advart mot at muslimer kan komme til å utgjøre et flertall i en del europeiske land i et langtidsperspektiv, er det ikke fordi jeg har trodd og tror at muslimer utgjør en homogen gruppe som slavisk vil følge mer eller mindre karismatiske lederes anbefalinger. Det en imidlertid kan frykte er at de europeiske samfunnene i mellomtiden er blitt sterkt segregert, med betydelig ghettodannelser og parallellkulturutvikling, og en vil ha som konsekvens en meget betydelig økning i det potensielle konfliktnivå i de berørte samfunnene, et øket konfliktnivå som kan få skjebnesvangre følger. Og i en slik utviklingssituasjon er det gode grunner til å anta at de konservative og islamistiske kreftene, som er særdeles hardarbeidende og målrettet, vil sikre seg betydelig støtte fra “vet ikke sikkert” gruppen, som er den absolutt viktigste gruppen i et slikt fremtidsperspektiv.
Derfor bør Europa sørge for - gjennom en fornuftig innvandrings- og integreringspolitikk - at vi ikke kommer i en slik utviklingssituasjon. For det vil være farlig, meget farlig.
Det er særdeles positivt at Sylo Taraku og andre liberale muslimer deltar i samfunnsdebatten. Og enda mer fortjenestefullt hvis de kan skape en fruktbar debatt internt i de muslimske miljøene.
onsdag 1. desember 2010
Islam i Vesten
Når en leser forskjellige innlegg fra toneangivende muslimer i Norge og andre steder i verden, kan det ikke herske tvil om at lederne står for en totalitær ideologi som har som langsiktig mål å innføre islam som den dominante religionen i alle land der en ser muligheten for det. I de vestlige demokratiene vil denne muligheten by seg med full tyngde hvis muslimer kommer i flertall.
For alle som ønsker en sekulær samfunnsmodell, tuftet på demokrati og menneskerettslige prinsipper, må det derfor være av største viktighet å sørge for at muslimer ikke kommer i flertall i et langtidsperspektiv, og da snakker vi om femti til hundre år og enda lengre. Det er mange i Norge, ikke minst på venstresiden og blant de liberale og kulturradikale, som har tro på at ettersom tiden går vil innflytelsen av vestlig tankegang modernisere og tilpasse islam til et sekularisert tankesett, slik det i sin tid skjedde med kristendommen.
En slik utvikling ser en ingen konturer av, det er tvert imot mye som tyder på at mange muslimer i Vesten er blitt rekonstruksjonister - der det dreier seg om å gå tilbake til basis-islam med bokstavtro tolkning som hovedanliggende. Egentlig en utvikling en burde kunne forutse - det er et typisk reaksjonsmønster hos dem som er sterkt imot Vestens uislamske friheter og ikke minst er reaksjonsmønsteret et uttrykk for muslimske menns kamp for å beholde mannsmakt og å holde kvinnen nede.
Utviklingsdynamikken i samfunnet består av krefter og motkrefter, slik den alltid har gjort. Å demonisere alle muslimer er en meget uklok vei å gå. For det første er en slik demonisering utvilsomt et bidrag til å øke hastigheten på islamismen, for det andre kan det å skjære alle muslimer over en kam bidra til å skape facsistiske strømninger i de europeiske storsamfunnene, en utvikling som kan ha til konsekvens at vi kaster over bord mange av de friheter vi har tuftet samfunnet på.
Hva vi må gjøre er å føre en på lang sikt bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk på basis av fullstendig likebehandling av alle grupper, og ikke på en naivistisk multikulturelt samlivsanskuelse. Og vi bør oppfordre sekulære og moderate muslimer til å ta del i samfunnsdebatten i mye høyere grad enn tilfellet er nå. For islam i Vesten må fornyes innenfra og ikke gjennom ytre tvang eller ved naiv ønsketenking.
Det sekulære demokratiet overlever nok. Men da må vi sørge for at vi har en maktbase for at så skjer, dvs at vi har et betryggende flertall for den vestlige samfunnsmodellen og ikke et flertall imot. Slik det faktisk kan skje om femti til hundre år i enkelte europeiske land. Hvis vi ikke gjør de riktige grepene. Jeg tror vi gjør det. Men da må vi skape fellesarenaer istedenfor særarenaer og utøve likebehandling istedenfor særbehandling med basis i grunnleggende menneskerettlige verdier.
For alle som ønsker en sekulær samfunnsmodell, tuftet på demokrati og menneskerettslige prinsipper, må det derfor være av største viktighet å sørge for at muslimer ikke kommer i flertall i et langtidsperspektiv, og da snakker vi om femti til hundre år og enda lengre. Det er mange i Norge, ikke minst på venstresiden og blant de liberale og kulturradikale, som har tro på at ettersom tiden går vil innflytelsen av vestlig tankegang modernisere og tilpasse islam til et sekularisert tankesett, slik det i sin tid skjedde med kristendommen.
En slik utvikling ser en ingen konturer av, det er tvert imot mye som tyder på at mange muslimer i Vesten er blitt rekonstruksjonister - der det dreier seg om å gå tilbake til basis-islam med bokstavtro tolkning som hovedanliggende. Egentlig en utvikling en burde kunne forutse - det er et typisk reaksjonsmønster hos dem som er sterkt imot Vestens uislamske friheter og ikke minst er reaksjonsmønsteret et uttrykk for muslimske menns kamp for å beholde mannsmakt og å holde kvinnen nede.
Utviklingsdynamikken i samfunnet består av krefter og motkrefter, slik den alltid har gjort. Å demonisere alle muslimer er en meget uklok vei å gå. For det første er en slik demonisering utvilsomt et bidrag til å øke hastigheten på islamismen, for det andre kan det å skjære alle muslimer over en kam bidra til å skape facsistiske strømninger i de europeiske storsamfunnene, en utvikling som kan ha til konsekvens at vi kaster over bord mange av de friheter vi har tuftet samfunnet på.
Hva vi må gjøre er å føre en på lang sikt bærekraftig innvandrings- og integreringspolitikk på basis av fullstendig likebehandling av alle grupper, og ikke på en naivistisk multikulturelt samlivsanskuelse. Og vi bør oppfordre sekulære og moderate muslimer til å ta del i samfunnsdebatten i mye høyere grad enn tilfellet er nå. For islam i Vesten må fornyes innenfra og ikke gjennom ytre tvang eller ved naiv ønsketenking.
Det sekulære demokratiet overlever nok. Men da må vi sørge for at vi har en maktbase for at så skjer, dvs at vi har et betryggende flertall for den vestlige samfunnsmodellen og ikke et flertall imot. Slik det faktisk kan skje om femti til hundre år i enkelte europeiske land. Hvis vi ikke gjør de riktige grepene. Jeg tror vi gjør det. Men da må vi skape fellesarenaer istedenfor særarenaer og utøve likebehandling istedenfor særbehandling med basis i grunnleggende menneskerettlige verdier.
Abonner på:
Innlegg (Atom)