Polariseringens dynanmikk

Jeg har i mange videoer omtalt polariseringens innebygde dynamikk. Hva som skjer når ytterfløyenes synspunkter og analyser blir dominerende i samfunnsdebatten, slik en til dels har sett i Norge. For eksempel at alle muslimer representerer en potensiell fare, eller de helt motsatte synspunkter: ingen muslimer representerer en fare, de representerer tvert imot en utsatt og undertrykt gruppe, og hvis noen blir islamister og tyr til ekstreme handlinger så er det på grunn av storsamfunnets undertrykkende funksjon. Og alle som måtte være kritiske til islam som religion, og til denne religionens sterke sammenblanding av religion og politikk (det er normen - ikke avviket), blir stemplet som rasister og å lide av islamfobi.

Disse fløysynspunktene har lite med virkeligheten å gjøre, men i den ustrekning de dominerer debatten har de en sterkt polariserende funksjon og bidrar til å øke konfliktnivået i samfunnet. Det er liten tvil om at i en slik prosess dreies de europeiske storsamfunnene mot høyre og en ser konturene av fascistisk strømninger: ropet på noen (sterk mann/sterk kvinne) som kan redde de europeiske landene fra den muslimske fare.

I alle videoer der jeg har behandlet disse spørsmålene har mitt hovedpoeng vært at det er naivt og farlig å ikke forstå de grunnleggende aspektene ved denne utviklingsdynamikken. Og det betyr i klartekst at innvandrings- og integreringsspørsmålene er av største viktighet, og at det er høyst relevant å snakke om samfunnets bæreevne og bærekraft og om at vi har å gjøre med grunnleggende verdispørsmål der deler av innvandrermiljøene, og ikke minst de muslimske, er på sterk kollisjonskurs med grunnleggende menneskerettigheter. Og i den sammenheng snakker vi altså ikke bare om islamistene, men om konservative og andre tradisjonelle muslimer som klart gir uttrykk for at sharia utgjør de normgivende lære- og levereglene.

Derfor er jeg sterkt skeptisk til en langvarig utviklingsprosess, der muslimer kan komme i flertall i enkelte europeiske land, hvilket utvilsomt kan skje om femti til hundre år, hvis innvandringen ikke holdes under kontroll. Da vil vi garantert få et sterkt øket konfliktnivå i Europa med uoverskuelige konsekvenser, der vold og motvold er viktige ingredienser.

Begrenset innvandring, en aktiv integreringspolitikk som blant annet forebygger utvikling av ghettodannelser og parallellkulturer er de beste midlene for å unngå økt polarisering og økt konfliktnivå. Og utvikling av fellesarenaer istedenfor sær-arenaer er viktige stikkord i den sammenheng. Og at sekulære og liberale muslimer tør å ta et oppgjør med tradisjonalismen i islam, slik sekulære og liberale kristne i sin tid tok et oppgjør med den bokstavtro tolkingen av bibelen i Europa.

Vi bør stå fast på det vi mener er verdt å forsvare, og ikke minst de basale menneskerettighetene. Vi bør hilse velkommen multikulturelle uttrykksformer og uttrykk, men ikke multikulturalismen, som i realiteten er et uttrykk for at vi ser gjennom fingrene med, og egentlig godtar, at det skjer brudd på menneskerettighetene, såfremt det ikke gjelder oss selv. Det er feigt, og i tillegg grunnleggende nedvurderende av andre mennesker - det gjelder de andre, og da er det ikke så farlig, dessuten vet de ikke bedre.