onsdag 2. februar 2011

En kommentar til Rasmussens aksjon.

At muslimske ledere for en tid tilbake sendte spørsmålet om dødsstraff for homofili til behandling i Det Europeiske Rådet for Fatwa og Forskning, kan forstås på følgende måte:

1. Det er umulig for muslimledelsen i Norge å ta en selvstendig standpunkt i denne saken, og/eller
2. Hvis det hadde vært mulig, er ikke ledelsen villig til å gå offisielt ut med sitt standpunkt.

Fatwarådet har kommet med synspunkter på homofili tidligere, uten at det er kommet til en klar fatwa som skal være veiledende i Vesten, men det jeg har sett av uttalelser går nokså sterkt i retning av at dødsstraff for homofili bør det primære standpunket, men at muslimer i mindretall naturligvis må følge storsamfunnets lover.

Flere homofile jeg kjenner er blitt sterkt trakassert og en også slått ned på Grønland av muslimsk ungdom.

Arild Stokke Grande har fullstendig rett når han sier: – Det er snakk om en utsatt minoritets rett til et verdig liv i Norge. Det er et krevende tema for mange å ta offentlig stilling til, fordi det innebærer kritikk av en religiøs minoritets standpunkt. Men i praksis tolererer man dermed overgrep – i toleransens navn.

Jeg har selv i mange videoer tatt til motmæle mot å tolerere intoleransen. Spesielt er det viktig å være prinsippfast på dette punktet når det gjelder forholdet til lederskapet i organisasjoner som prediker intolerante holdninger. Det er ikke snakk om å stigmatisere muslimer som helhet, men om å stille krav til ledere som har en betydelig innflytelse på mange mennesker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar