Fornekting og fortrengning er en ikke uvanlig risikosport. Som rammer mange, de fleste steder i verden. Afrika er intet unntak. Kanskje er denne typen adferd mer utbredt her enn de fleste andre steder, og årsakene må i så fall knyttes til at svært mange, ikke minst kvinner og jenter, har et hardt liv og har opplevd sterke hendelser, ofte av fornedrende karakter, og skal livet gå videre når det ikke er hjelp å få, så er det nødvendig å fornekte og å fortrenge.
Slike opplevelser og inntrykk forsvinner jo ikke av seg selv og de kan og sannsynligvis vil merke mennesker for livet. Og det skjer med mange. Men det gjør også de som blir rammet på sett og vis sterkere, for uten styrke vil mange gå til grunne. Det gjør de fleste ikke. De aller fleste overlever de verste tragedier som måtte ha rammet dem selv eller de nærmeste.
I Norge kan vi gå til et eller annet fagmenneske og få råd og veiledning, og vi har alle råd til det. I Afrika finnes det knapt rådgivere og i hvert fall ikke penger til behandling.
Så gjør en som alltid tidligere, fornekter og fortrenger. Og det funker på et vis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar