De mange kommentarer som kommer i kjølvannet av det drama som utspiller seg i Egypt bærer tydelig preg av kommentatorenes politiske ståsted, og - kan en vel med en viss rett si: kommentatorenes forutinntatthet. Den samme virkeligheten oppfattes forskjellig av ulike grupper, og konklusjonene blir forskjellige.
Det egyptiske opprøret er utvilsomt sammensatt og har iallfall tre poler: en religiøs pol som domineres av brorskapen, en venstreorientert pol som især er opptatt av verdiskaping og fordeling av godene, og en pol som genuint ønsker demokrati og menneskerettigheter med ytringsfrihet høyt på agendaen.
Det er trolig at El Baradai tilhører den sistnevnte kategorien, og det er sannsynlig at han er den enste enkeltpersonen som kan virke tilstrekkelig samlende, sett både i et innenriks- og utenriksperspektiv.
Det er neppe tvil om at det muslimske brorskapen står sterkt i Egypt og at organisasjonen vil få mange stemmer ved et fremtidig valg. Det er imidlertid trolig at mange innenfor organisasjonen forstår at det vil være kontraproduktivt (sett fra en religiøs synsvinkel) å forsøke å etablere en islamsk stat på kort sikt. Først må de materielle vilkårene forbedres vesentlig for store befolkningsgrupper.
Således er det trolig at for mange år fremover vil makten på en måte være delt mellom ulike politisk grupperinger, som kan ha svært så forskjellige langsiktige mål, men som på kort sikt er noenlunde enige om å øke verdiskapningen, redusere arbeidsledigheten og å bedre livsvilkårene for millioner av egyptere.
Så får vi etter hvert se hvilke krefter som vil være mest på offensiven i et langtidsperspektiv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar