Ord for natten.

Trenger vi noe å tro på - i betydningen et liv etter dette, et evig liv, at det finnes himmel og helvete, slik mange religioner hevder? Nei!

Men alle mennesker trenger noe å leve for, noe som gir livet her og nå mening, og også noe som gir mening til neste generasjon og generasjoner som følger etter.

Det er denne typen meningsfullhet som har potensial til å gjøre hver av oss til bedre mennesker og verden til et bedre sted å være.

Religionene er først og fremst opptatt av det hinsidige og hva som må til for at vi, hver og en, skal kvalifisere oss for det gode evige liv, og ikke minst hva vi ikke bør gjøre for å slippe å få et evig dårlig liv.

Religionene setter således opp et sett av normer og regler som postuleres å være allmene, uforanderlige og evigvarende. Det gir religionene en særlig makt over menneskene, over hva mennesket til enhver tid skal tro, over hva mennesket skal tenke, og over hva mennesket skal gjøre.

Det vil alltid være noen som har fordeler av et slikt maktpotensial, hva enten disse personene er verdslige eller religiøse maktmennesker. Og slik har det vært til alle tider religionene har eksistert: religiøse og verdslige ledere har alltid brukt religionene for å fremme og sikre egne interesser.

Jeg er ikke i tvil om at verden ville ha vært et bedre sted å være uten religionene. Hvis menneskene til alle tider hadde vært nødt til å bedømme hva de gjør og hva de står for uten disse antikverte dogmene.

Dessverre er religionene kommet for å bli. Og å forby dem strider mot mine grunnleggende tanker om den menneskelige frihet. Derfor er jeg naturlig nok for religionsfrihet, men på et sekulært samfunns vilkår. Et samfunnsform som er fornuftsbasert og ikke dogmebasert.

Ha en god natt!