Jørgen Sandemose og den tredje verden.

Jørgen Sandemose har helt rett i at nordmenn i alminnelighet og akademikere i særdeleshet har romantisert hva som politisk og utviklingsmessig har foregått og foregår i store deler av Sør-Amerika, i Asia, og, ikke minst, i Afrika. Gjennom ulike økonomiske mekanismer - mer eller mindre påtvunget av verdensbanken og IMF - er landene i den såkalte tredje verden trukket inn i den internasjonale kapitalismen. Men i de fleste landene, ikke minst i Afrika, er det ikke utviklet et nasjonalt næringsliv som gjør landene konkurransedyktige i en internasjonal sammenheng, og det finnes få om noen mekanismer for å utvikle et slikt næringsliv.

I tillegg er mange av disse landene mer eller mindre blitt påtvunget et slags skinndemokrati, uten at de fleste forutsetningene for å utvikle virkelige, opplyste demokratier er på plass. Konsekvensen er despotiske ledere og omfattende korrupsjon, ikke minst blant lederskapet.

Slik ser dessverre virkeligheten ut. En turoperatør fra Arusha spurte meg forleden om jeg trodde det ville ta hundre år før ting begynte å fungere godt i Tanzania. Hundre år vil hjelpe, svarte jeg lakonisk.