Det har hendt at mulimske autoriteter har tatt avstand fra terror. Men det hender langt oftere at muslimer etter en terroraksjon gir uttrykk for at de synes synd på seg selv, fordi de igjen blir ansett for å være potensielle terrorister.
Det er faktisk ikke er så merkelig at en religiøs gruppe som har medlemmer som ønsker å bedrive terror i religionens navn, blir utsatt for noe større mistenksomhet enn andre grupper. Spesielt når spørreundersøkelser eksempelvis i England viser at terroranslagene i Ny York hadde ganske stor støtte blandt engelske muslimer. Når vi vet at det finnes mange moskeer rundt om i Europa som er utklekkingsanstalter for radikal islam. Når vi vet hvilken type indoktrinering som skjer på madrasskoler eksempelvis i Pakistan. Og når vi altså vet at den sterkeste reaksjonen blant muslimer de fleste steder og også i Norge etter et terroristangrep er stakkars oss igjen, og ikke iverksetting av store demonstrasjoner med det klare budskap at terrorisme i allahs navn finner vi oss ikke i.
Det hadde vært noe som kanskje kunne marginalisert de radikale islamistene. Det skjer ikke. Å en kan spørre seg hvorfor. Jeg har et par teorier....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar