Jeg får stadig spørsmål om hvorfor jeg, en gammel mann på snart syttifem år, og som ikke kan ha særlig lenge igjen å leve, er så opptatt av innvandrings- og integreringsspørsmål.
Hovedsvaret er følgende: Disse politikkområdene anser jeg for å være de aller viktigste for Europa og Norge, i dag og, ikke minst, over de neste ti-årene. Dertil kommer at jeg har barn og barnebarn, som forhåpentligvis vil føre slekten videre, nye generasjoner som jeg ønsker et godt og verdig liv i et samfunn der de europeiske frihets- og likhetsidealene lever i beste velgående, der samfunnsdannelsen er sekulær og demokrati og mangfold trives, der toleranse er det bærende sameksistensprinsipp, og der likebehandling er konsekvent gjennomført, uavhengig av rase, etnisitet og religion eller ikke-religiøst ståsted.
Problemene knyttet til innvandring og integrering innholder mange aktuelle og potensielle konflikter som kan medføre at ovenstående scenario er lite realistisk. Økt polarisering og forhøyet konfliktnivå kan med stor sannsynlighet gi næring til ulike totalitære krefter.
Et muslimske flertall i mange land i Europa, og også i Norge, kan, i hvert fall hvis et slikt flertall blir stort nok, føre til islamske statsdannelser, slik mange toneangivende stemmer både innenfor og utenfor Europa har gitt uttrykk for. Det er et skrekkscenario, som jeg håper mine etterkommere ikke skal oppleve.
Et annet ikke usannsynlig scenario er at ropet på den sterke mann/kvinne etter hvert blir så sterkt i Europa, og det ser en visse tegn på allerede, at fascistiske krefter overtar styringen i Europa med holocaustlignende virkninger for den muslimske minoriteten.
Finnes det et tredje skrekk-scenario der de ekstreme venstrekreftene overtar styringen? Det er lite sannsynlig, for venstrekreftene har effektivt parkert seg selv på sidelinjen, blant annet fordi de har inngått en stilletiende, uhellig allianse med de religiøse mørkemannskreftene.
Jeg er ikke i tvil om at det er mulig å unngå de ovennevnte to skrekk-scenariene, hvis landene i Europa tar de nødvendige grepene i løpet av forholdsvis kort tid.
Om jeg skisserer som sannsynlig en fremtidsutvikling som egentlig bare kan beskrives som “worst case scenarios”? Til dem som måtte mene det, anbefaler jeg å lese grundig gjennom verdenshistorien og ikke minst europeisk historie. Historien har en stygg tendens til å gjenta seg - gang etter gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar