Polariseringens innebygde dynamikk og det gjensidige hates logikk har gjort seg sterkere gjeldende i det siste, og det er god grunn til å tro at denne prosessen vil bli ytterligere forsterket i månedene som kommer.
Den gjensidige avhengigheten i motpolenes aggresjonsnivå, kommer eksempelvis til uttrykk i SOS-Rasismes utspill om at organisasjonen vil mobilisere en motdemonstrasjon mot Norwegian Defence Leagues planlagt demonstrasjon i nær framtid.
På begge sider er det snakk om å ha klare fiendebilder, det er snakk om fremavle et hat mot motpartens meninger og synspunkter, men det er også, og det er ytterst farlig, snakk om å fremavle et hat mot alle personer som måtte ha meninger som er sterkt avvikende fra de eneste riktige, de eneste sanne, de eneste meninger anstedige mennesker kan ha.
Når hatet forsterkes, og ikke bare blir meningsfokusert, men personfokusert, blir mennesket fanget inn i fanatismens lumske garn, inn i fundamentalismens intolerante tankesett, en slags religiøst betont hellig overbevisning om at verden består av vi og dem og vi mot dem, vi har sannheten og representerer det gode, de har usannheten og representerer det onde.
Slike tankeprosesser fører med høy grad av sannsynlighet til psykisk og fysisk vold, motvold og til en kontinuerlig eskaleringsprosess av hat og vold.
Barnslig egentlig, og det forunderlige er at det er uhyre sjelden at de involverte partene har såpass mye selvinnsikt at de makter å se disse åpenbare sammenhengene.
Studer nærmere bilder av unge mennesker i slike demonstrasjoner og motdemonstrasjoner, studer de hatefulle ansiktsuttrykkene, så skjønner dere hva jeg mener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar