Med henvisning til USA kan det nok påvises at samfunnet er blitt mer dynamisk på grunn av innvandring. Og innvandring kan givetvis også har en utviklingsfremmende effekt i Norge.
USA er imidlertid ingen velferdsstat, og landet bygger i høy grad sin eksistens på individualistiske premisser. Innvandrere som kommer til USA har, i likhet med den gjengse amerikaner, lite med økonomisk sikkerhetsnett; alle er nødt til å gjøre en betydelig egeninnsats for rett og slett å overleve i det amerikanske samfunnet.
I en velferdsstat er forholdene annerledes, det er fullt mulig å overleve uten en slik personlig innsats. Således er velferdsstaten meget mer sårbar enn det konkurransepregede amerikanske samfunnet.
Derfor er det viktig å finne en fornuftig balanse mellom samfunnets garanti for økonomisk sikkerhet for alle og enkeltmenneskets vilje til egeninnsats for å ta utdanning og for å skaffe seg arbeid.
Jeg er helt enig i at næringslivet bør være villig til alltid å ansette folk på basis av kunnskaper og erfaring og ikke på grunnlag av navn og hudfarge. Relevant erfaring kan nok i noen tilfeller være et problem for ganske mange innvandrere som måtte ha adekvat teoretisk utdanning.
Jeg er heller ingen motstander av innvandring så lenge den holdes innenfor rammer som gjør det mulig å få til en hensiktsmessig integrering.
Og det gjelder naturligvis også muslimer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar