Nawal El Saadawi har en inponerende karriere bak seg, som lege, forfatter, feminist og aktivist, en kvinne som har kjempet for det hun trodde på og som har lidd mye for sin kamps skyld.
Først og fremst kritiserer hun de repressive styrene i den arabiske verden og deres bruk av religionen for egne formål, og hun kritiserer religionens voktere for deres undertrykkene holdninger, ikke minst når det gjelder likestillingsspørsmål.
Men hun kritiserer også Vesten og ikke minst USA for maktmisbruk og for å forfølge egne, snevre formål. Og hun kritiserer Obama, ikke minst på bakgrunn av hans tale i Kairo, og for at han brukte mange vakre ord som ikke har dekning i realitetene.
Nawal har rett i det meste av denne kritikken, også når det gjelder Obama. Faktum er at enhver politiker i et hvilket som helst demokratiske land, og det gjelder ikke minst presidenten i USA, i realiteten ikke har særlig stort albuerom, nettopp fordi lederne er valg på et demokratisk grunnlag; folk flest som bestemmer hvem som til enhver tid skal styre, går ikke med på at det gjøres store endringer, og især ikke hvis de tror at slike endringer kan berøre dem selv negativt.
Det er bare despoter som fullstendig kan endre den politiske kursen, til de eventuelt blir fjernet, som oftest av en annen despot.
Manglende handlingsfrihet er demokratiets dilemma og det er Obamas dilemma, jeg tror faktisk han innerst inne gjerne ville endre USAs utenrikspolitikk på mange vesentlige områder, men han kan ikke. Så burde han ikke holdt slike taler som i Kairo, vil mange si. Kanskje burde han ikke det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar