En stor del av skylden for at kriminalitet er overrepresentert i en del innvandrermiljøer må tilskrives foreldregenerasjonen, og især mennene, som ikke har gjort nok for å integrere seg selv, og især ikke vært gode rollemodeller for sine sønner. Raja har helt rett i at nok er det slik at integrering er en toveis prosess, men det største ansvaret for vellykket integrering hviler på dem som bosetter seg i et nytt land. Å ta skikkene der en kommer er ingen naiv floskel, det er en realitet som gjelder i alle land i verden. Det har alltid forundret meg at norske organisasjoner, som lever av å motarbeide rasisme, ikke gjør noe, iallfall ikke synlig, for å bevisstgjøre innvandrergrupperinger om hva som skal til for å oppnå vellykket integrering, for jeg tror ikke det er tvil om at parallellkulturutvikling er den viktigste kilden til å skape fordommer og rasismelignende holdninger i storsamfunnet. Selv har jeg levd mange år i Afrika, og har mange ganger erfart hvor store fordommene det er i innvandrermiljøene, om hvordan disse holdningene blir vedlikeholdt og videreformidlet til nye innvandrere. Det gjelder i høy grad mange hvite, men enda mer asiatiske folkegrupper, som har levd i land som eksempelvis Tanzania i mange generasjoner og som fremdeles lever nesten helt adskilt fra storsamfunnet og der fordommene effektivt blir overført fra generasjon til generasjon. Parallellkultutvikling er alltid en hovedkilde til effektivt vedlikehold av rasismelignende holdninger, både i minoritetsmiljøene og i storsamfunnet. Det er dette perspektivet antirasistiske organisasjoner burde ta utgangspunkt i.