Organisasjoner som arbeider for særbehandling og forskjellsbehandling er pr. forutsetning integreringshemmende, og innvandrerrådene er intet unntak i så måte. Forslaget om å gjøre eldreomsorgen gruppeorientert etter etniske skillelinjer er i så måte et grelt eksempel og et uttrykk for en sterk segregerende holdning, ikke bare skal vi ha parallellkulturutvikling fra barnsben av og til vi blir gamle, som pensjonister og trengende av omsorg skal vi også være lagdelte - etter etnisitet og ganske sikkert også etter religion.
En slik holdning står i skarp kontrast til den likhetsbehandling og de solidaritetsprinsipper som den norske velferdsstaten bygger på. Noe ganske annet er at den norske eldreomsorgen bør ha en fleksibel utforming som gjør at mennesker med ulike individuelle behov, uavhengig av etnisitet og religiøs gruppe, får den omsorg som er best tjenlig for den enkelte.
Hva vi treger mer av i den norske integreringspolitikken er ikke flere forslag om særbehandling og forskjellsbehandling, men langt flere forslag om skape fellesarenaer for utfoldelse, fellesarenaer som inkluderer både minoriteter og majoritet. I så måte ser det ikke ut til at innvandrerrådene yter noe konstruktivt bidrag.
Jeg er redd FRP har rett: det er mange i innvandrerorganisasjonene som arbeider for parallellkulturutvikling og ikke for integrering. Innvandrerrådenes utspill synes å være et eksempel på det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar