Etter en del om og men har fysikeren Stephen Hawkin påpekt at Gud ikke lenger trengs, ifølge de nyeste oppdagelser om fysikkens lover kan alt vi ser rundt oss, både fjernt og nær, fullt ut være skapt fra ingenting, med gravitasjonskraften som selve skaperkraften.
Det er imidlertid tvilsomt om menneskeheten tar til takke med et slikt gudsforlatt verdensbilde, religionene vil nok fortsatt bestå, og det er overveidende sannsynlig at nyreligiøse bevegelser vil dukke opp med jevne eller ujevne mellomrom for å bidra til å gi mennesket holdepunkter i livet.
Svært mange vil nok fortsatt tro at uten en gud blir livet meningsløst, og svært mange vil hårdnakket sverge til at mennesket trenger en begynnelse, en skapelse, basert på en skapende kraft, som er noe mer enn et big bang, og fremfor alt trenger mennesket et evig liv, en tilværelse inn i uendeligheten, selv om ikke alle religiøse med nødvendighet deler denne evigheten inn i i en himmel for de rettroende og et helvete for de vantro.
Kanskje har det aldri vært noen begynnelse, og kanskje er det aldri noen slutt, men en stadig gjentagende syklisk bevegelse, der universet blir til og dør ved hjelp av en uendelighet av big bangs, der mennesket eller menneskelignende vesener fra tid til annen er passasjer på reisen. Det er en besnærende teori som jeg intuitivt føler har noe for seg. Og jeg trenger ingen Gud for å ha en tro på en slik teori, og i hvert fall ingen Gud som foreskrevet i religionene.
Og himmel og helvete? Det er begreper som er svært så relevante på de jordiske tilstander, og vi kan alle bidra til å skape himmel eller helvete på jord. Religionene, og især de monoteiske, yter dessverre et begrenset bidrag til å fremme himmelske tilstander i denne verden. Og jo mer fundamentalistisk religionene tolkes, desto mer helvete skaper de. Tragisk, ikke sant?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar