Kokkvold har hatt ei rad utspel med ei tydeleg slagside: Dei er antimuslimske og autoritære, hevder Nazneen Khan-Østrem. Og hun anklager Kokkvold for ikke å sette sine uttalelser inn i en større sammenheng, og denne større sammenhengen er etter hennes mening det faktum at det i dag i en multikulturell globalisert verden er ulike oppfatninger av mange verdier og herunder ytringsfrihetens innhold og grenser, og at det må alle kunne leve med.
Således tar hun til orde for en kulturrelativisk verdensanskuelse, samtidig med at hun anser muslimer som gruppe som marginaliserte ofre for blant annet Kokkvolds menneskerettslige syn. I tillegg synes hun å gjøre seg til talskvinne for at religionskritikk vedrørende islam skyldes kritikerenes islamofobiske holdninger.
Khan-Østrem ser bort fra den europeiske historien med gradvis utvikling av demokrati og gradvis utvikling av respekt for menneskerettigheter og herunder ytringsfrihet, en utviklingsprosess der religionskritikk har vært og er en helt nødvendig bestanddel. Den europeiske historien er full av blodige inkvisitoriske hendelser den gang ytringsfriheten ikke eksisterte verken i teori eller praksis.
Hun ser også bort fra Durban 1 og Durban 2 konferansene der enkelte muslimske land forsøkte å endre innholdet i enkelte av menneskerettighetsærklæringene, endringer som hadde til hensikt å gjøre det menneskerettsstridig å komme med religionskritikk.
Det er ingen tvil om at menneskerettighetene og herunder ytringsfriheten er under sterkt press globalt og nasjonalt, og at det er sterke krefter som ønsker å relativisere disse rettighetene. Khan-Østrems utspill er et bidrag i så måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar